Andelen elever som blir mobbet går ytterligere ned i Elevundersøkelsen 2014. Nedgangen fra 2012 - 2013 er signifikant, men kan ha metodiske forklaringer.

Direktør Petter Skarheim/Leders beretning/Del I

MESTRING=
UTVIKLING

Leders beretning

«I møte med kommuner og skoler har jeg sett konkrete eksempler på at det er mulig å snu dårlige resultater til gode resultater.»

Portrett: Petter Skarheim - Direktør i Utdanningsdirektoratet

Vi bygger kompetanse

for fremtiden

I 2014 rundet Utdanningsdirektoratet 10 år, og det ga oss en fin anledning til å vurdere hvordan vi har påvirket utviklingen i norsk skole i et lengre perspektiv enn vi vanligvis gjør i årsrapporten.

Selv om vi ser positiv utvikling på en rekke felt, er utfordringene som lå til grunn for reformen Kunnskapsløftet, fortsatt like aktuelle i dag som i 2004.

De internasjonale undersøkelsene viser at elevene på barnetrinnet gjør det bedre i lesing, matematikk og naturfag. Våre 15-åringer har snudd en negativ trend i de samme fagene, men er tilbake på samme nivå som i PISA 2003. Frafallet i videregående ser ikke ut til å gå vesentlig ned, til tross for massiv satsing og innsats fra myndigheter på alle nivåer. Det har blitt mer arbeidsro i skolen, og læringsmiljøet ser ut til å bli bedre. Men selv om elevene trives og opplever mestring, er det fortsatt for mange som får utdanningen ødelagt av mobbing.

Vi vet svært mye mer om norsk skole nå enn det vi gjorde for 10 år siden. Utdanningsdirektoratet har bidratt til å øke kunnskapen om tilstanden, og vi har sett hva som må til for å skape en positiv utvikling. Både forskning og erfaringer fra land som lykkes med å skape gode opplæringssystemer, viser at vi satser på de riktige områdene.

Endringene i Kunnskapsløftet var store, og vi var forberedt på at det ville bli både vanskelig og tidkrevende å realisere ambisjonene som lå i reformen. Vi måtte være endringsvillige, udogmatiske og kunne tenke nytt underveis. Mye har derfor blitt endret – til dels radikalt – gjennom årene. Dette har også ført til at staten i dag er tungt inne med virkemidler som kanskje ikke så mange tenkte på for ti år siden.

Årets årsrapport illustrerer på mange måter hvordan kompetanseutvikling på alle nivåer har blitt et viktigere virkemiddel enn tidligere. Den historiske satsingen på etter- og videreutdanning viser gode resultater. Deltakere fra skoler og barnehager er fornøyde med tilbudet, og vi har i 2014 økt antall tilbud og antall deltakere fra barnehager og skoler.

Det er ikke bare gjennom etter- og videreutdanning vi bygger kompetanse. Regelverket er et viktig virkemiddel, men vi ser at mange har utfordringer med å etterleve kravene i opplæringsloven, barnehageloven og privatskoleloven. Prosjektet Regelverk i praksis skal øke kompetansen om regelverket og hindre brudd på kravene. Vi ser flere gledelige tegn til økt motivasjon for regeletterlevelse.

Endring krever at vi involverer oss, og at vi er tett på praksis i barnehager, skoler og kommuner. En stortingsmelding eller handlingsplan fører ikke nødvendigvis til endring i seg selv. Dersom det statlige utviklingsarbeidet skal treffe, er vi helt avhengige av engasjement fra alle nivåer i barnehagen og skolen. Derfor er satsingen på kompetanseutvikling et riktig og viktig virkemiddel.

Jeg er optimist på vegne av norsk barnehage og skole, og jeg tror vi vil se en positiv utvikling fremover. I møte med kommuner og skoler har jeg sett konkrete eksempler på at det er mulig å snu dårlige resultater til gode resultater. Selv om de store tallene viser relativt liten endring på nasjonalt nivå, vet vi at det finnes en rekke eksempler på skoler og barnehager som lykkes med kvalitetsarbeid. Vår erfaring er at de som lykkes, klarer å se på skolen eller barnehagen som en helhet. De har et felles blikk og involverer hele organisasjonen.

Som nasjonal myndighet må vi bruke erfaringene fra dem som lykkes, og skape en positiv snøballeffekt som får med seg skoler og barnehager som strever med utviklingsarbeid. Mange av våre viktigste tiltak egner seg til å skape en slik effekt. Veilederkorpset og rektorutdanningen er gode eksempler på dette.

Vi har fortsatt en jobb å gjøre for å få på plass et system som gjør at vi kan vurdere tilstanden i barnehagene. Det viktigste innsatsområdet på barnehagefeltet har vært å tilby studieplasser som skal gi flere pedagoger i barnehagene. Studietilbudene får positiv tilbakemelding, og vi har nådd målet om antall studieplasser.

Min konklusjon – i et tiårsperspektiv – blir derfor at selv om vi på noen viktige sektormål tilsynelatende står på stedet hvil, er det lagt ned betydelig med ressurser og entusiasme i tiltak som vi vil ha glede av fremover. Vi står langt bedre rustet til å løse problemene nå enn for få år siden.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Getty Images

Design, redaksjonell rådgivning og utvikling
Dinamo

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Hauglid
Anne Kristine Larsen
Hallvard Thorsen
Line Mork
Marit Helen Bakken 
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen