95 prosent av lærerne i grunnskolen har godkjent pedagogisk utdanning i 2014.

SAMSPILL=
UTVIKLING

Våre virksomhetsmål

Her gir vi vår vurdering og evaluerer i hvor stor grad vi har lykkes med gjennomføringen av satsinger og prioriterte tiltak.

Virksomhetsmål 1

Sektorens kompetanse til å løse de prioriterte utfordringene har økt

Vi har satset betydelig på kompetanseutvikling de siste årene, og tiltakene viser gode resultater. Stadig flere får tilbud om kompetanseutvikling, og tilbudene har god kvalitet.

Rektorutdanningen har vært en vellykket satsing. En evaluering foretatt av NIFU og NTNU Samfunnsforskning viser at kvaliteten på utdanningen har vært god.

Deltakerundersøkelsen viser at de som deltar på vårt videreutdanningstilbud, er fornøyde, og de mener studiene bidrar til forbedring på skolen. Vi har i løpet av 2014 økt både antall tilbud og antall deltakere fra barnehager og skoler.

Det har vært en utfordring å fylle plassene til videreutdanningstilbudet for lærere, samtidig som kapasiteten skal utvides. For studieåret 2014/2015 var det registrert 3408 deltakere i det statlige etter- og videreutdanningstilbudet. Dette er bare 142 unna målet om 3550 deltakere. Vi ser blant annet at mangel på kvalifiserte vikarer kan være en utfordring for enkelte skoler.

Virksomhetsmål 2

Økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Det er satt i gang en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Flere skal få læreplass, flere skal gjennomføre, og innholdet i fag- og yrkesopplæringen skal samsvare med kompetansebehovet i virksomhetene. Det vil ta tid før vi ser vesentlige forbedringer, og vi må samarbeide tett gjennom trepartssamarbeidet for å lykkes.

Av totalt 27 000 søkere til læreplass hadde 18 600 fått godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015. Det er 560 flere lærekontrakter enn på samme tidspunkt i fjor. Gjennomføringsbarometeret viser at de fleste fylkene har hatt en økning i andelen som fullfører og består, men nasjonalt ligger vi bak målet om 75 prosent gjennomføring. Andelen som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogram, ligger på 58 prosent. Til sammenligning er andelen som fullfører og består studieforberedende utdanningsprogram, 86 prosent.

Mange av virkemidlene for en mer praktisk og variert fag- og yrkesopplæring er beskrevet i Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei.

Virksomhetsmål 3

Et godt kunnskapsgrunnlag og systemer for å vurdere og styrke kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringen

Vi bidrar i stor grad til ny kunnskap om barnehager og skoler. Gjennom forskning, statistikk og analyser har vi opparbeidet et betydelig kunnskapsgrunnlag for skoler og myndigheter. Vi har fortsatt vesentlig mer kunnskap om skolesektoren enn barnehagesektoren.

Det har vært en økning i antall små og mellomstore forskningsoppdrag fra 2013 til 2014. Omfanget av slike oppdrag er stort, og det er usikkert om myndigheter, barnehager og skoler klarer å bruke all informasjon fra evalueringene. Mange små undersøkelser kan gjøre kunnskapen fragmentert, og det krever mye ressurser fra dem som skal svare på undersøkelsene.

For at barnehager og skoler skal få nytte av forskning og statistikk, legger vi vekt på formidlingstiltak. I 2014 har vi hatt spesielt gode erfaringer med barnehagemagasinet Vetuva, som formidler praksisrelevant forskning til barnehager.

Vi har utviklet en rekke verktøy som hjelper skoleeiere og skoler med å drive kunnskapsbasert kvalitetsutvikling lokalt. Disse verktøyene blir stadig videreutviklet. I 2014 ble resultatene fra nasjonale prøver presentert på en ny måte, som gjør det enklere å følge opp resultatene.

Virksomhetsmål 4

Regelverket forstås og etterleves

Etter få års forsterket innsats ser vi allerede flere indikasjoner på at forståelsen for og etterlevelsen av regelverket har blitt bedre.

  • Oppfølgingstilsyn fra skoler som tidligere har hatt tilsyn, viser færre brudd på regelverket om psyko-sosialt miljø. Dette betyr at skolene endrer praksis etter tilsyn, og at tilsynet har en positiv effekt.
  • Private skoler som går gjennom tilsyn, setter i verk tiltak og endrer praksis når det avdekkes lovbrudd.
  • Brukerne er fornøyde med måten vi har endret informasjon om regelverket på.

Regelverk er et viktig virkemiddel, men vi ser at mange har problemer med å etterleve kravene i opplæringsloven, barnehageloven og privatskoleloven. Prosjektet Regelverk i praksis skal øke kompetansen om regelverket og hindre brudd på regelverket.

Vi opplever at det fortsatt er variasjoner mellom fylkesmannsembetene når det gjelder regelverkskompetanse på våre områder. Vi har fra 2013 endret måten vi driver opplæring av embetene. Tilbakemeldingene på opplæringen har vært gode.

Antall klagesaker knyttet til opplæringslovens § 9a som sikrer elevenes psykososiale miljø, har økt de siste årene. Vi mener dette ikke er et resultat av dårligere regelverksetterlevelse, men at nasjonale tilsyn har økt oppmerksomheten om regelverket.

Virksomhetsmål 5

Barn, unge og voksne med særskilte behov får et tilrettelagt tilbud til rett tid

For at barn, unge og voksne med særskilte behov skal få den hjelpen de trenger, må det finnes et solid tilbud lokalt. Derfor arbeider vi systematisk med å styrke Statped, PP-tjenesten og de nasjonale sentrene. Vårt mål er også økt samarbeid mellom Statped og PP-tjenesten i kommunene.

Vi har laget veiledere og støttemateriell til PP-tjenesten. Alle ledere og ansatte i PP-tjenesten får tilbud om etter- og videreutdanning. Vi har organisert oss internt slik at vi kan se tiltakene i sammenheng.

Samarbeidet mellom Statped og PP-tjenesten er videreutviklet i løpet av 2014. Regionale nettverk for ledere av PP-tjenesten er videreført, og nye nettverk etablert. Statped har i 2014 inngått samarbeidsavtaler med 72 prosent av landets kommuner. Dette er en økning på 21 prosent fra 2013.

I mars 2014 fikk Statped på plass et nytt fag- og tjenestetilbud. Dette vil tydeliggjøre hvilke tjenester Statped gir, og hvilken rolle Statped har i utdanningssektoren.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Getty Images

Design, redaksjonell rådgivning og utvikling
Dinamo

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Hauglid
Anne Kristine Larsen
Hallvard Thorsen
Line Mork
Marit Helen Bakken 
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen