95 prosent av lærerne i grunnskolen har godkjent pedagogisk utdanning i 2014.

Kvalitetsutvikling/Faste oppgaver/Del III

SAMSPILL=
UTVIKLING

Faste oppgaver 1

Kvalitetsutvikling

Vi skal støtte barnehager og skoler ved å løfte fram de virkemidlene som vi ser gir positive resultater.

Faste oppgaver

Under «Faste oppgaver» beskriver vi hvordan vi har prioritert og løst oppgavene som Kunnskapsdepartementet ga oss i Tildelingsbrevet 2014. Vi gir våre anbefalinger og vurderinger til departementet.

Bedre læringsmiljø

Vi etablerte satsingen Bedre læringsmiljø i 2009, og den varer ut 2014. Enkelte av tiltakene i satsingen viderefører vi i 2015 i påvente av rapport fra Djupedal-utvalget og resultater fra pågående forskning.

Læringsmiljø har blitt et mer konkret begrep, og nettressursene er mye brukt

Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. For å lykkes med dette må skolene utvikle seg ved å bruke et kunnskapsgrunnlag som omfatter skoleledelse, klasseledelse, skolekultur, skole-hjem-samarbeid og gode relasjoner mellom alle aktørene på skolen. Fra å være et diffust begrep som kunne inneholde det meste, er begrepet læringsmiljø blitt mer konkret for skolene.

Vi prioriterer utviklingen av nettressursene på udir.no hvor kunnskapsgrunnlaget vårt blir formidlet. Svar fra Spørsmål til Skole-Norge viser at nettressursene våre er svært godt kjent, og 2/3 av skolene bruker dem aktivt i sitt utviklingsarbeid, særlig til å forbedre klasseledelsen.

Elevenes rettigheter er bedre ivaretatt

Bedre forståelse og etterlevelse av kapittel 9a i opplæringsloven har vært en viktig del av satsingen. Tilsynet viser at regelverksforståelsen har blitt bedre, og at elevenes rettigheter blir bedre ivaretatt. Det er imidlertid fortsatt altfor mange skoleledere som ikke etterlever regelverket godt nok.

I arbeidet mot krenkelser og mobbing har det vært viktig å utvide kunnskapsfeltet gjennom ny forskning, og å stille spørsmål ved den etablerte forståelsen av at mobbing skyldes enkeltindividers personlighet. Ifølge Elevundersøkelsen 2014 har det vært en gradvis nedgang i mobbetallene de siste årene, men på grunn av endringer i Elevundersøkelsen er vi usikre på om dette er reelt.

Utviklingsprosjektene har ført til bedre læringsmiljø på mange skoler

Vi har også avsluttet et utviklingsarbeid med over 130 skoler. Utviklingsprosjektene har ifølge kartleggingen ført til et bedre læringsmiljø på mange skoler, men de har også ført til at vi vet mer om hvordan skolene arbeider med læringsmiljøet. Vi har gjennomført et utviklingsprosjekt om skole-hjem-samarbeidet i de tre nordligste fylkene. Prosjektet har synliggjort utfordringer knyttet til å få til godt skole-hjem-samarbeid på skolenivå, skoleeiernivå og hos nasjonale myndigheter.

Vi har dessuten satset på det fysiske miljøet på skolen. Her har vi formidlet at elevene ikke først og fremst trenger nye skoler, men skoler som er rene og har mye dagslys og god luftkvalitet. Vi møter forståelse i kommunene, men for lite handling.

Satsingen har vært vellykket

Satsingen for å forbedre elevenes læringsmiljø har så langt vært vellykket. I løpet av 2014 har vi fått inn skolerapporter, evalueringer og forskningsrapporter om satsingen. Internasjonalt er også store rapporter om læringsmiljø blitt publisert. Gjennomgående støtter alle rapportene opp under viktigheten av og innholdet i satsingen Bedre læringsmiljø. Det er gjennom langvarig, systematisk og bredt arbeid at vi oppnår resultater. Smale innsatser gir begrensede og kortvarige forbedringer. Det er skoler med god ledelse, gjerne med god støtte fra skoleeier, som lykkes best i arbeidet med læringsmiljøet. Skoler som har utviklet en kollektiv kultur, greier best å skape en inkluderende skole med et godt læringsmiljø. Gode lærere blir enda bedre i en god skole, og selv relativt svake lærere gjør det ganske bra i en god skole. Skal vi endre kulturer og bygge gode organisasjoner, er god skoleledelse helt nødvendig.

Læringsmiljøet har blitt bedre

Læringsmiljøet har blitt bedre i løpet av de siste fem årene, når vi legger Elevundersøkelsen, PISA og TIMSS til grunn. Tilsynet viser at elevenes rettigheter blir bedre ivaretatt. Rokkansenteret fant i sin evaluering av satsingen at det har skjedd en stor endring i sektorens forhold både til kunnskap om læringsmiljøet og til hvilke tiltak som er mest virkningsfulle. De fant at svært mange skoler arbeider med å forbedre klasseledelsen sin, at relasjonen mellom lærer og elev får mye oppmerksomhet, og at mange, både skoleledere og lærere, ser sammenhengen mellom en god relasjon til elevene og Vurdering for læring. «Skolene er blitt mer systematiske, de har bedre systemer, skoleeiere og skoleledere arbeider tettere sammen og skolene er mer analytiske i sitt arbeid,» sier evalueringen.

Hva bør vi videreføre?

Det gjenstår fortsatt mye arbeid. Det er for mange skoler som ikke har et tilfredsstillende læringsmiljø. Forskning om norsk skole viser at det er store forskjeller mellom skolene. Mye tyder på at dette handler om ledelse og kultur, og at det derfor er nødvendig med en sterkere innsats rettet mot skoleeiere og skoleledere. Vi anbefaler at vi viderefører og utvider satsingen Bedre læringsmiljø, der vi setter et sterkere lys på relasjonen mellom lærer og elev og skole-hjem-samarbeidet og øker innsatsen for hvordan skolene skal arbeide med elevenes sosiale utvikling.

En videreføring av satsingen skjer ved at vi har opprettet en målrettet innsats mot mobbing i form av Læringsmiljøprosjektet som retter seg spesielt mot de kommunene og skolene som trenger det mest. I tillegg kommer innsatsen Psykisk helse i skolen i samarbeid med Helsedirektoratet. Den handler om hva skolen, lærerne og støtteapparatet kan gjøre for bedre elevenes psykiske helse.

Det er fortsatt et stort behov for å utvikle klasseledelse, særlig på barneskolene og i de videregående skolene. Det er også nødvendig å følge opp lærer- og rektorutdanningen slik at vårt kunnskapsgrunnlag blir sterkere integrert i utdanningene. Det er for lite forskning om hvordan IKT påvirker læringen og læringsmiljøet til elevene. Her er det behov for mer kunnskap og flere forsøk.

Vi ser også at skolene har behov for en ny verdidebatt. Skolene må diskutere hvordan de skal verdsette og sikre alle elevers rettigheter, og det er viktig å diskutere hvilket lærings- og kunnskapssyn som skal prege skolen i framtiden.

Læringsmiljøarbeidet bør ha høy prioritet i årene som kommer. Et godt læringsmiljø har ikke bare stor betydning for elevens læringsutbytte. Det betyr også et godt forebyggende helsearbeid og er en forutsetning for en god vurderings- og undervisningspraksis.

Læringsmiljø i barnehagen?

Vi ønsker å få et bedre kunnskapsgrunnlag om læringsmiljøet i barnehagen, om pedagogisk ledelse, om relasjoner, om hjem-barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse. Kunnskapsgrunnlaget kan gi oss muligheten til å se helhet og sammenheng i arbeidet mot barnehagesektoren og opplæringssektoren. Det kan også gi oss et grunnlag for å anbefale hva som bør vektlegges i arbeidet med et godt læringsmiljø, hvilke tiltak vi bør sette i gang for å støtte barnehagene, og hvilke behov vi har for ny kunnskap.

Kompetanseutvikling

Kompetanse for framtidens barnehage og Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Sentrale suksessfaktorer for å kunne tilby kompetanseutvikling i tråd med sektorens behov, er institusjonenes kompetanse, et godt samarbeid og fleksibilitet.

For å nå målet med kompetansestrategien er det vår erfaring at alle aktører må bidra aktivt og være bevisst egne oppgaver, roller og ansvar for gjennomføringen. Våre nærmeste samarbeidspartnere i implementeringen av kompetansestrategien for barnehage er Fylkesmannen og UH-institusjoner. Fylkesmannsembetene fordeler midler til individuelle og kollektive kompetansetiltak for alle barnehageansatte. Med sin kjennskap til kompetansebehovene i egne fylker bidrar de aktivt med informasjon, motivasjon og rekruttering til tiltakene. UH-institusjonene utvikler og setter i gang studietilbudene.

Antall studieplasser har økt

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er et studium som har stor etterspørsel og høy prioritet. Vi arbeider målbevisst for å øke antall studieplasser og sikre nasjonal spredning av studietilbudet.

I 2014 ble det igangsatt 71 nye studieplasser. For 2015 har vi inngått avtaler om til sammen 369 studieplasser.

Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk bidrar til å øke antall kvalifiserte pedagoger i barnehagen. Seks fylker deltar i arbeidet. I 2014 ble det, i tillegg til stedlige studier, også satt i gang et nettbasert studium.

Lederutdanningen for styrere

Lederutdanningen for styrere er videreført, og antall studieplasser økt fra 300 til 450 plasser. Følgeevalueringen fra Oxford Research og Aarhus universitet viser god utvikling av studiet og svært fornøyde studenter.

Rekruttering er en utfordring

Det er en risiko for manglende rekruttering til enkelte kompetanseutviklingstiltak for barnehageansatte. En årsak kan være at tilbudene er for lite synlige og kjente. Vi har allerede satt i gang tiltak for å gjøre tilbudene bedre kjent i barnehagesektoren. En annen årsak er sannsynligvis at mange ansatte unnlater å søke eller ikke gjennomfører studiene, når det ikke er noe system for økonomisk tilrettelegging eller støtte. Dersom arbeidsgivere får dekket frikjøp/vikarutgifter og deltakere får stipend, vil det bidra til å gjøre tiltakene langt mer attraktive og bidra til økt rekruttering. Vi utreder og vurderer støtteordninger som tilsvarer ordningene for lærere og skoleeiere i Kompetanse for kvalitet.

Kompetanse for kvalitet og stipendordningen

Kompetanse for kvalitet er en strategi for etter- og videreutdanning og et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og statlige utdanningsmyndigheter. Fra studieåret 2014/2015 ble det i tillegg innført en stipendordning for lærere som tar videreutdanning.

Deltakerne er fornøyde, og det er høy deltakelse

Deltakerundersøkelsen for studieåret 2013-2014 viser, som i fjor, at svært mange av deltakerne opplever at studiene har høy kvalitet. Denne andelen har økt fra 2010 til 2014. Mange forteller at de har endret eller skal endre egen undervisning. For i underkant av halvparten har det vært krevende å jobbe og studere samtidig. Et klart flertall opplever tilretteleggingen ved arbeidsstedet som god.

Fylkesmennene har vurdert og meldt tilbake om arbeidet med kompetanseutvikling i fylket, som samlet sett viser høy deltakelse og godt samarbeid om etter- og videreutdanning. Søkningen på videreutdanning har økt i nesten alle fylker. Endring av vikarordningen med prioritering av matematikk og naturfag ser ut til å ha hatt effekt.

Vi har økt kapasiteten for studietilbudene i matematikk, naturfag og regning

I alt 125 studietilbud er opprettet særskilt for ordningene, og før studieåret 2014/2015 ble 41 nye tilbud opprettet for å øke kapasiteten i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Totalt fikk 3662 lærere tilbud, av disse 963 i stipendordningen. På grunn av frafall før studiestart, spesielt i stipendordningen (13 prosent), var det per 15. oktober registrert 3408 deltakere, noe som gjorde at målet om 3550 deltakere ikke ble nådd.

Det regionale samarbeidet har økt

Vi har tildelt midler til koordinerende institusjoner i regionene. Hensikten er samordning og arbeidsdeling mellom institusjonene. Det regionale samarbeidet om statlige innsatsområder har økt, og vår samhandling med UH-sektoren kanaliseres i betydelig grad gjennom regionene.

Kompetanse for kvalitet har til en viss grad satt seg som system. Dette skyldes blant annet et nært samarbeid med partene i strategien og med tilbyderne. I tillegg kommer innsatsen til LU--regionene og fylkesmennene. Strategien er forlenget med ett år. For studieåret 2015/2016 har vi gitt tilbyderne i oppdrag å utvikle nye tilbud, særlig i norsk og engelsk, som følge av satsingen Lærerløftet.

Informasjonen om ordningen er bedre

Informasjon om ordningen har gradvis blitt bedre, og vi har utviklet et søknads- og oppfølgingssystem som gjør søkningen enklere for lærere og administreringen enklere for oss.

Det er likevel fremdeles utfordringer knyttet til videreutdanningen, f.eks. manglende tilgang på kvalifiserte vikarer.

Når kapasiteten skal bygges ut, må vi ikke redusere på kravet til kvaliteten på tilbudene. En ressursgruppe for matematikk er etablert. De skal følge opp tilbyderne, bidra til å videreutvikle kvalitet og relevans i tilbudene og være en faglig inspirator for matematikkmiljøene. Vi har holdt flere seminarer med tilbyderne av regning og naturfag, og seminar for alle tilbyderne om bruk av IKT som pedagogisk verktøy og innholdselement i fagene.

Hvor mange søkere vil kommunene godkjenne?

Utfordringen vil imidlertid også neste studieår være knyttet til å få tilstrekkelig antall søkere og kommunenes godkjenning av disse. En særskilt utfordring, utover at kapasiteten øker kraftig, er å få fylt kapasiteten i norsk og engelsk. Det kan bli krevende å motivere for at søkere til disse fagene bør prioriteres lokalt i og med at de ikke har den samme finansieringen som matematikk og naturfag.

Informasjon om ordningen gjennom Udir-magasinet med studiekatalog

Informasjon om ordningene og prioriterte fag er også krevende, blant annet fordi det er to ordninger for finansiering og ulike satser i vikarordningen. Dette ivaretas gjennom Udir-magasinet (for grunnopplæringen med studiekatalog) som sendes alle skoler og skoleeiere, på udir.no og i informasjon fra fylkesmennene. Direktoratets søknadsbehandling etter 15. april er kompleks ut fra søknadsomfang, søknadsprofil (oversøking til enkelte tilbud) og ivaretakelse av kriteriene for behandlingen. Vi må følge stipendordningen nøye, siden ordningen er ny og frafallet har vært høyere enn for vikarordningen.

Diagram: Kompetanse for kvalitet - Rektorutdanningen

Rektorutdanningen er en vellykket satsing

Rektorutdanningen har vært en vellykket satsing. En evaluering foretatt av NIFU og NTNU Samfunnsforskning viser at kvaliteten på utdanningen har vært god. Den har dekket viktige behov hos norske skoleledere, blant annet behov for økt ledelseskompetanse og for å bygge nettverk.

Vi mener derfor det er riktig og viktig at rektorutdanningen nå videreføres for en ny femårsperiode fra 2015 til 2020, og med samme innhold og form som den har hatt i prøveperioden. Vi mener også det er av betydning å ha andre tilbud til skoleledere som har fullført rektorutdanningen. Derfor har vi for andre året på rad stimulert tilbyderne av rektorutdanningen til å gjennomføre alumni-samlinger. Dette tilbudet er blitt godt mottatt, og kan bidra til å forsterke effekten av rektorutdanningen.

Felles samlinger med svenske rektorer

Et annet og nytt tilbud for tidligere deltakere på rektorutdanningen er et benchlearning-samarbeid med Sverige i 2014-2015. Der møter 22 norske rektorer som har fullført rektorutdanningen, 22 svenske rektorer. Gjennom to felles samlinger, skolebesøk og kontakt gjennom ett år skal de øke sin kompetanse i å skape innovative læringsmiljøer på egen skole. Vi mener dette konseptet er spennende og bør vurderes i større skala dersom erfaringene tilsier det.

Veilederkorps

Veilederkorpset skal følge opp skoleeiere som har særskilte utfordringer i skolesektoren. For perioden 2014-15 har vi inngått avtale om veiledning med 20 skoleeiere fra ni fylker. Til sammen 50 skoler inngår i veiledningsavtalene. Nytt i denne porteføljen er at vi også har avtale med en privat skoleeier i tillegg til kommuner og fylkeskommuner.

Veiledningen handler i stor grad om en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling hos skoleeiere og skoler. Veiledningen tar sikte på å mobilisere og styrke kompetanse og kapasitet med det formål å bygge et varig system for kvalitetsutvikling. Verktøyene våre for kvalitetsutvikling, f.eks. ståstedsanalysen, ekstern vurdering og mal for tilstandsrapporten, er sentrale elementer i utviklingsarbeidet. Vi arbeider også med en videreutvikling av tilbudet i tråd med en ny oppdragsbeskrivelse fra KD. Vi skal legge særlig vekt på at tilbudet rettes mot kommuner med særskilte utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse, og i nært samarbeid med fylkesmannsembetene.

Diagram: Ungdomstrinn i utvikling (2012 - 2017)

Satsingen Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017

Svar fra Spørsmål til Skole-Norge våren 2014 viser at skoleledere (68 prosent) og skoleeiere (74 prosent) har tro på at satsingen totalt sett blir vellykket, blant annet i form av mer praktisk og variert undervisning, og ved at den pedagogiske praksisen bedres. Størst tro på effekter har skoleeiere og skoleledere som deltar i de nettverkene som er en del av satsingen. Det tyder på at lærende nettverk, ett av tre hovedvirkemidler i satsingen, er en viktig læringsarena som vi må understreke betydningen av i det videre arbeidet.

Å lede utviklingsprosesser er en utfordring for rektor

Alle rapporteringer i satsingen påpeker at det å jobbe skolebasert med rektor som leder av et utviklingsarbeid på egen skole felles for hele personalet, er en viktig del av statens bidrag til kompetanseutvikling og bør fortsette. Men det er utfordrende og krever god kompetanse i å lede utviklingsprosesser, både hos rektor og hos de som har fått midler til å støtte skoleeierne og skolene i arbeidet - universiteter, høgskoler, utviklingsveiledere og ressurslærere. Vi sørger for tilbakemeldinger fra alle aktørene underveis i satsingen, og erfaringene våre så langt baserer seg på arbeidet med klasseledelse, regning, lesing og skriving i pulje 1 og 2.

Et komplekst aktørbilde

Det store statlige støtteapparatet i denne satsingen gir et komplekst aktørbilde som fungerer ulikt for dem som er involvert. Selvrapportering fra universiteter og høgskoler forteller at det blant annet er store forskjeller i hvor stor grad UH-ansatte samarbeider med andre aktører. Det generelle inntrykket deres i 2014 er imidlertid at de mange aktørene i større grad oppleves som en styrke i utviklingsarbeidet, enn tilfellet var i 2013. I tillegg til at det er blitt økt bevissthet om verdien av lagbygging i skolen, melder universiteter og høgskoler om betydningen av å jobbe i tverrfaglige team på egen institusjon. Flere gjør det som et resultat av satsingen, men det er et mindretall. Vi mener derfor det er viktig at nasjonale myndigheter fortsetter å initiere kompetanseutvikling som legger til rette for at ansatte i lærerutdanningen jobber sammen om å støtte god praksis i skolen.

Tiltak for å øke kompetansen i sektoren

Gjennom forskning, Spørsmål til Skole-Norge, tilbakemeldinger fra fylkesmennene om felles nasjonalt tilsyn og kontakt med sektoren vet vi at det er behov for mer kompetanse på flere områder for at opplæringen skal være mer i tråd med læreplanverket. Det er også behov for tiltak rettet mot barnehagesektoren. For å bidra med kunnskap og kompetanse har vi arbeidet med ulike støttetiltak i form av konferanser, samlinger, støttemateriell og veiledninger.

Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

Evalueringen av Kunnskapsløftet viste behov for økt kompetanse på alle nivåer i utdanningssektoren i arbeid med og oppfølging av læreplanverket. Derfor har vi også i 2014 arrangert fylkesvise samlinger i samarbeid med fylkesmennene om ulike temaer knyttet til lokalt arbeid med læreplaner, sett i sammenheng med nasjonale prøver og Vurdering for læring. Målgruppen for samlingene har vært skoleeiere, skoleledere og ledere av PPT. Deltakelsen ved samlingene har vært enda større i alle fylker enn i 2013. Evalueringen av fylkesvise samlinger høsten 2013 viste at over 80 prosent av deltakerne mente de fikk økt kunnskap om temaene, og at 60 prosent hadde planlagt eller iverksatt tiltak på bakgrunn av samlingene høsten 2013. Samlet sett tyder dette på at samlingene har fylt et behov for å sette lokalt arbeid med læreplaner på agendaen, og tilbakemeldingene viser at sektoren opplever det som positivt at Udir selv reiser ut til fylkene.

Med utgangspunkt i kunnskap fra evalueringen av Kunnskapsløftet har vi også revidert veiledningen i lokalt arbeid med læreplaner, som kan være en ressurs i det lokale arbeidet. Vi skal videreutvikle veiledningen i 2015.

Tilbud om etter- og videreutdanning for PPT

Vi har fortsatt oppmerksomhet på kompetansen i PP-tjenesten, blant annet PPTs kunnskap om læreplanverket og vurdering.

Ledere og ansatte i PPT har fått tilbud i tråd med strategien for etter- og videreutdanning. I første søknadsperiode var det god oppslutning om tilbudene. Fylkesmannen har fordelt midler til etterutdanning på prioriterte områder.

I november 2014 gjennomførte vi Landskonferansen for PPT i samarbeid med KS, Utdanningsforbundet og Psykologforeningen. Det var stor interesse for konferansen i de relevante fagmiljøene. Vi vurderer de siste års landskonferanser med tanke på om dette er noe vi skal videreføre i 2015.

Refleksjonsverktøy for arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen

Vi har utviklet et refleksjonsverktøy for arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen. Dette ses i sammenheng med ståstedsanalysen for barnehage, rammeplanen for barnehagen og veilederen Språk i barnehagen mye mer enn bare prat. FAFO fulgte seks barnehager som prøvde verktøyet. I følge evalueringen, førte verktøyet til at den enkelte ansatte har reflektert mer over egen praksis og over barnehagens praksis. Verktøyet skal sendes ut til alle landets barnehager i januar 2015. Det skal inngå som en tilleggsmodul til den reviderte ståstedsanalysen for barnehager når den er klar for lansering høsten 2015.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Med bakgrunn i de reviderte læreplanene der det samiske har fått større plass i kompetansemålene, har vi revidert ressursheftet Gávnos, et hefte om samisk innhold i Kunnskapsløftet.

Informasjonsmateriellet om våre nasjonale minoriteter gir en innføring i historie, språk og levesett til jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Vi utarbeidet materiellet i tett samarbeid med organisasjonene for våre nasjonale minoriteter. Forankringen var avgjørende for å få en kvalitet på materiellet og en tekst alle kunne stå for. NAFO har utarbeidet undervisningsmateriell som er knyttet opp mot kultur, tradisjoner, språk og levemåter før og nå. Materiellet ligger på nettstedet minstemme.no, et nettsted for læring om demokrati og deltagelse.

Språklige minoriteter

Forskning og erfaring viser at både barnehager og skoler fortsatt har utfordringer knyttet til hvordan minoritetsspråklige barn, elever og voksne best kan ivaretas i utdanningssystemet. De har behov for kompetanse særlig innenfor andrespråksopplæring, flerkulturell kompetanse og regelverksforståelse. Vi følger opp satsingen Kompetanse for mangfold 2013-2017 som skal bidra til at barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn får et tilbud tilpasset sitt behov og et godt læringsutbytte. Sju fylker har igangsatt satsingen. UH bidrar med faglig støtte til barnehager og skoler med utgangspunkt i lokale kompetansebehov innenfor rammen av de nasjonalt prioriterte områdene.

Vi har lansert nye nettsider for barnehagen og grunnopplæringen. Film er et medium for formidling som generelt viser seg å fungere godt. Nettsidene er vår viktigste kanal for formidling av regelverk, læreplaner, veiledningsmateriell og pedagogiske ressurser.

Fag- og yrkesopplæringen

Udir har i 2014 jobbet for å styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Vi er med på å følge opp Regjeringens yrkesfagløft gjennom arbeidet med Samfunnskontrakt for flere læreplasser og implementeringen av tiltakene i Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Målet vårt er å øke gjennomføringen og sørge for at innholdet i fag- og yrkesopplæringen i størst mulig grad samsvarer med kompetansebehov i virksomhetene.

Øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen

Vi er sekretariat for oppfølgingsgruppen for Samfunnskontrakt for flere læreplasser, og har igangsatt en rekke tiltak og utprøvinger.

Motivere flere bedrifter til å ta inn lærlinger

Rekrutteringen av lærebedrifter finner sted på fylkeskommunalt nivå og på skolenivå. Statlige myndigheter er vanligvis ikke direkte involvert i dette, men i 2014 har vi gitt Østfold fylkeskommune kommunikasjonsfaglig bistand i rekrutteringsarbeidet. Erfaringene fra piloten i Østfold, «Østfolds største jobbintervju», viser at forskjellige kommunikasjons- og PR-tiltak kan være nyttige virkemidler i arbeidet med å skaffe flere læreplasser, og at et samarbeid mellom statlig og lokalt nivå kan gi en god effekt. Per 1. november 2014 hadde 800 personer i Østfold signert lærekontrakt, 90 flere enn i 2013. I 2015 skal vi videreføre samarbeidet med Østfold og bistå tre nye fylkeskommuner i arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Slik det ligger an, vil vi ikke oppfylle målet om en økning av antall lærekontrakter med 20 prosent fra 2011 til 2015. Utviklingen til og med 2014 viser at det har vært en vekst på fem prosent siden 2011. Det er store forskjeller fylkene og utdanningsprogrammene imellom, og mellom offentlig og privat sektor. Finnmark kommer best ut med en vekst på 26 prosent. Tre fylker har hatt en nedgang i perioden. Seks av ni utdanningsprogram har en økning i antall lærekontrakter, blant annet helse- og oppvekstfag (20 prosent fra 2011 til 2014). Antall lærekontrakter i privat sektor har økt med 4 prosent, 16 prosent innen statlig offentlig sektor og 14 prosent innen kommunal sektor.

Alternativ Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass

Vi ønsker at elever som ikke får læreplass, skal få et godt alternativt tilbud i skole. Derfor har vi igangsatt en utprøving av alternativer på Vg3-nivå for dem som ikke får læreplass. Med denne utprøvingen ønsker vi å bedre tilbudet til elever som ikke får læreplass, og på den måten øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen. Fem fylkeskommuner prøver ut et forsterket alternativt Vg3 med minst et halvt år ekstra tid. Dette gjør de i samarbeid med skole og arbeidsliv. Utprøvingen hadde oppstart skoleåret 2013/2014 og avsluttes våren 2015.

Fylkeskommunene rapporterer jevnlig til oss, og de deltar på nettverkssamlinger hvor de blant annet diskuterer felles utfordringer. En bieffekt ved utprøvingen ser ut til å være at flere elever får læreplass underveis, men dette varierer fra fylke til fylke. Fordi det er flere likhetstrekk med andre pågående tiltak, og fordi flere fylkeskommuner har rapportert om at dette er forvirrende, bør vi, når de ulike utprøvingene er ferdige, ta en samlet vurdering av hvilke tiltak vi ønsker å videreføre.

Utprøving av modeller for kvalifisering mellom Vg2 og Vg3

I oppfølgingen av Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei har vi, sammen med representanter fra forskjellige fylkeskommuner, utviklet fire modeller som grunnlag for å kvalifisere elever mellom Vg2 og Vg3.

Hensikten med to av modellene er at elever får tett oppfølging av skolene for å skaffe seg læreplass i bedrift. Modellene består av kurs av ulik lengde, et kort kurs før sommerferien som skal gi elevene en rask og intensiv innføring i hvilke krav bedrifter stiller til lærlinger, og et langt kurs etter sommerferien hvor skolene kan jobbe systematisk med elevene over tid for på sikt å skaffe elevene læreplass. Hensikten med de to siste modellene er å bidra til at elever som begynner på Vg3 påbygg, gjennomfører og består.

Det er stor interesse fra fylkeskommunene i å delta i utprøvingene. Utprøvingen skal bidra til større oppmerksomhet rundt formidlingsarbeidet og sørge for at fylkeskommunene i større grad kan tilpasse formidlingen til den enkelte elev.

Lokalt samarbeid mellom skoler og arbeidsliv

Vi ønsker å øke gjennomføringen og skape flere læreplasser og varige samarbeidsarenaer på lokalt nivå, slik at bedriftene i større grad blir brukt som læringsarenaer. Derfor har vi høsten 2014 bevilget midler til prosjekter som fremmer samarbeid mellom skoleeier, skole og lokalt arbeidsliv. Samlet sett omfatter prosjektene alle utdanningsprogrammene, og de foregår i alle fylkeskommuner. Midlene støtter allerede igangsatt arbeid i fylkeskommunene, men også helt nyskapende arenaer for samarbeid får støtte.

De faglige rådenes redegjørelser

Ifølge mandatet for de faglige rådene skal hvert råd levere inn en utviklingsredegjørelse to ganger per oppnevningsperiode. Formålet med redegjørelsene er at vi får en samlet oversikt over endringer i bransjene som kan ha betydning for opplæringstilbudet. Rådene ferdigstilte redegjørelsene for første gang våren 2014. De reiste viktige problemstillinger som vi blant annet vil bruke i gjennomgangen av tilbudsstrukturen (oppdragsbrev 11-14).

FYR - fellesfagene, yrkesretting og relevans

Det er et mål for Udir at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved utgangen av 2016 jobber aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og at dette preger skolens samarbeidskultur, tilrettelegging og organisering av opplæringen.

Et overordnet mål for FYR er at det skal bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, for derved å øke gjennomføringen i videregående opplæring. En viktig suksessfaktor for FYR er derfor at prosjektet ses i sammenheng med andre statlige og lokale tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Dette gjelder i særlig grad Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, som er KDs oppfølging av Ny GIV.

Høsten 2014 arrangerte vi tre skoleringssamlinger for fellesfaglærere og yrkesfaglærere. De nasjonale sentrene og FYR-koordinatorene har fortsatt arbeidet med å produsere læringsressurser for skolene.

Hospiteringsordninger

Hospiteringsordningen har som hovedhensikt å utvikle nødvendig faglig og oppdatert kompetanse for lærere på skolen og instruktørene i bedrift. Ordningen skal videreutvikle samarbeidsarenaen mellom skole og bedrift for å etablere flere læreplasser som ett av flere tiltak i Samfunnskontrakten. Fylkeskommunene får midler til å organisere hospiteringsordningen etter nasjonale føringer og egne behov og ønsker. I skoleåret 2013-2014 var det totalt 725 hospitanter, hvorav 63 prosent var programfaglærere. I tillegg til denne gruppen deltok også fellesfaglærere og rådgivere i skolen, samt instruktører og faglige ledere i bedrifter. Vi er fornøyd med at de forskjellige nettverkene i fylkene videreutvikles. Det viser at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv øker. Dette tiltaket fortsetter ut 2015 og skal være en varig ordning i fylkeskommunens kompetanseplaner fra 2016.

Kvalitet og utviklingNOK I HELE 1000

Vekslingsmodeller

En fellesnevner for vekslingsmodeller er at opplæringen veksler i en definert og forpliktende form mellom skole og lærebedrift. Målet er at dette vil motivere elevene og skape bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene og opplæringen i skole og bedrift. Vekslingsmodellene vil kunne lette overgangen fra skole til arbeidsliv, og gjøre utdanningene mer relevante for arbeidsgiverne.

I 2013 inviterte vi fylkene til å prøve ut vekslingsmodeller i helse- og oppvekstfag fra skoleåret 2013/2014. Utprøvingen ble utvidet i 2014 og omfatter nå seks utdanningsprogrammer. 13 fylker prøver ut vekslingsmodeller med støtte fra oss.

De fleste fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for vekslingsmodellen. Utprøvingene har bidratt til å styrke samarbeidet mellom skoler og virksomheter, og skolene får i større grad innblikk i og eierskap til helheten i den fireårige opplæringen.

Fleksibilitet, fordypning og elevenes ønsker

Vi ønsker å gjøre fag- yrkesopplæringen mer relevant ved å tilby faglig fordypning, øke fleksibiliteten både for opplæring i skole og i bedrift, og innrette de enkelte utdanningsprogrammene mer etter elevenes ønsker og gjennomføringsmønstre. Derfor har vi foreslått endringer i prosjekt til fordypning slik at mer av opplæring foregår i bedrift, omgjøring av utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program, samt mulighet for fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

Vi iverksetter også endringer i tilbudsstrukturen etter forslag fra partene i arbeidslivet. Dette omfatter blant annet navneendring av utdanningsprogram, kryssløp og nye lærefag.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Getty Images

Design, redaksjonell rådgivning og utvikling
Dinamo

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Hauglid
Anne Kristine Larsen
Hallvard Thorsen
Line Mork
Marit Helen Bakken 
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen