95 prosent av lærerne i grunnskolen har godkjent pedagogisk utdanning i 2014.

Kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse/Faste oppgaver/Del III

SAMSPILL=
UTVIKLING

Faste oppgaver 2

Kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse

Vi skal samle inn data og utvikle gode verktøy som barnehage og opplæring kan bruke i arbeidet med kvalitetsutvikling.

Faste oppgaver

Under «Faste oppgaver» beskriver vi hvordan vi har prioritert og løst oppgavene som Kunnskapsdepartementet ga oss i Tildelingsbrevet 2014. Vi gir våre anbefalinger og vurderinger til departementet.

Kunnskap om barnehagen og grunnopplæringen

Udirs aktiviteter er først og fremst knyttet til kunnskapsinnhenting gjennom

  • evalueringer av nasjonale tiltak og forsøk
  • mindre kartlegginger og analyser
  • større analyseprosjekter som går over flere år
  • brukerundersøkelser og faste årlige spørringer i sektoren
  • internasjonale komparative studier
  • årlige datainnsamlinger, statistikk og analyse

Hensikten med kunnskapsinnhentingen er todelt: å bidra til kunnskapsbasert arbeid i barnehagene og i grunnopplæringen og å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for å utvikle og iverksette tiltak. Vi ser at det er en økning av små og mellomstore oppdrag fra i fjor til i år. En årsak til dette kan være at det er blitt viktigere å kunne vise til et konkret kunnskapsgrunnlag når man skal videreføre eller videreutvikle satsinger i sektoren.

Sektorene melder at det er krevende å delta i mange undersøkelser

Vi mener imidlertid at omfanget av mindre evalueringer er blitt for stort. Anskaffelsesprosedyren er ressurskrevende både for forsknings- og instituttsektoren og for Udir, og det er usikkert om Udir/KD og sektorene har kapasitet til å nyttiggjøre seg av informasjonen fra alle evalueringene. Vi har fått klare tilbakemeldinger fra sektorene om at de mener det er krevende å delta i mange ulike undersøkelser. Mange små undersøkelser kan også gjøre at kunnskapen blir fragmentert. Sammen med KD bør vi derfor vurdere om vi har de riktige undersøkelsene, og drøfte om og hvordan vi kan få ned antall små oppdrag.

Kvalitetsvurderingssystemet

Udir arbeider med å tydeliggjøre hvordan kvalitetsvurdering kan styrke kjernevirksomheten i skolen. I 2014 har vi derfor i vår fylkesvise turné hatt sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner, nasjonale prøver, vurdering for læring og skolebasert vurdering som tema.

Evalueringen av årlige tilstandsrapporter som verktøy for kvalitetsutvikling (Rambøll 2013) viste at det var behov for å videreutvikle den frivillige malen i Skoleporten. Den ble opprinnelig laget for å senke terskelen for å rapportere. Evalueringen viste at malen kan ha medvirket til at drøfting av rapportene ikke har bidratt til kvalitetsutvikling slik hensikten var. Som et svar på evalueringen reviderer vi den frivillige malen for den årlige tilstandsrapporten i Skoleporten slik at den blir et bedre prosessverktøy. Vi oppdaterer samtidig utvalget av indikatorer på områdene læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring.

Kvalitet i fagopplæringen

Arbeidet med å etablere og implementere system for kvalitet i fagopplæringen pågår. Beskrivelsen av systemet er justert etter en omfattende høringsrunde. Vi har satt i gang en rekke aktiviteter: forskning på kvalitet i fagopplæringen, utvikling av et digitalt verktøy for arbeidet med kvalitet i samarbeid med en fylkeskommune, lærlingundersøkelse og lærebedriftsundersøkelse, samt utvikling av nye indikatorer og en egen fane for fagopplæringen i Skoleporten.

Kvalitetsutvikling i barnehagen

Udir er godt i gang med å utvikle et system for å følge med på og utvikle kvaliteten i barnehagen. I 2014 har vi arrangert fire regionale konferanser med kvalitetsvurderingsverktøy som tema. Det har i alt vært om lag 300 deltakere fra barnehager, eiere, kommuner og interesseorganisasjoner. Formålet med konferansene har vært å få oversikt over lokale kvalitetsvurderingsverktøy som benyttes i barnehager og kommuner, og å få innspill på om det er behov for å utvikle nye verktøy. Konferansene har òg vært en arena for å gjøre sektoren kjent med arbeidet med utviklingen av systemet.

Barnehagefakta.no for foreldre

Udir er også i gang med å utvikle en nettportal, Barnehagefakta.no, som skal gi foreldre lett tilgjengelig nøkkelinformasjon om barnehager, basert på statistikk og indikatorer fra BASIL, Nasjonalt barnehageregister og Utdanningsdirektoratets statistikksystem. Barnehagefakta blir lansert i 2015.

Prøve- og eksamensordningen

Eksamen

Våren 2014 ble det gjennomført ca. 76 000 eksamener i grunnskolen, inklusive voksne deltakere. I videregående opplæring ble det gjennomført 180 000 eksamener for elever og privatister. Våren 2014 utarbeidet vi eksamensoppgaver i ca. 400 koder. Eksamen om høsten har like mange koder, men betydelig færre kandidater. Høsten 2014 ble det gjennomført 40 000 eksamener. Det er ikke eksamen i grunnskolen om høsten.

Vi ser at eksamensresultatene i noen av matematikkfagene varierer en del fra år til år. Vi ønsker derfor å evaluere et utvalg eksamensoppgaver, og samarbeider med Senter for matematikk i opplæringen for blant annet å vurdere om eksamensoppgavene har rimelige krav til vanskegrad og arbeidsomfang.

Vi har startet arbeid med å utvikle et rammeverk for eksamen som skal bidra til en åpnere og tydeligere formidling av utforming og gjennomføring av eksamen.

IKT-basert eksamen og prøver

Alle eksamensoppgavene blir publisert elektronisk i prøveadministrasjonssystemet (PAS) før eksamensdagen, slik at skolene kan hente ut oppgavene her. Dette øker sikkerhetsnivået i eksamensgjennomføringen, fordi alle skolene da får oppgavene tilgjengelig digitalt, i tillegg til på papir. Det er nå normalordning å gjennomføre eksamen IKT-basert i PAS. Det vil si at elevene henter og leverer eksamen digitalt. Andelen eksamener som gjennomføres på denne måten, er ca. 65 prosent, men i flere eksamener er andelen over 90 prosent. For sensorene gjør dette sensurarbeidet langt mer effektivt og sikkert, fordi begge sensorer får tilgang til alle besvarelsene samtidig, og vi unngår sen postgang o.l.

Unntak fra IKT-basert eksamen

Matematikk og realfag er unntatt fra ordningen om å gjennomføre IKT-basert eksamen. Disse fagene har todelt eksamen, hvor den ene delen gjennomføres på papir uten tilgang til hjelpemidler utover vanlige skrivesaker. Mange privatistkontorer gjennomfører fremdeles eksamen på papir.

Ingen problemer med gjennomføring

Nasjonale prøver i engelsk og regning gjennomføres elektronisk, og alle prøveresultater formidles og analyseres gjennom prøveadministrasjonssystemet.Både trykking, pakking og forsendelse av eksamensoppgaver har gått som normalt, og gjennomføringen av IKT-basert eksamen er gjennomført uten nevneverdige problemer. Vi har høy beredskap under eksamen som håndterer alle hendelser fortløpende, noe som fungerer svært godt.

Nytt system for eksamens- og prøvegjennomføring

Direktoratet har siden 2012 jobbet med å utvikle et nytt system for eksamens- og prøvegjennomføring. Det vil innebære at også lokalt gitt skriftlig eksamen kan gjennomføres elektronisk gjennom Udirs systemer. Det nye systemet skal også være mer brukervennlig, sikrere og gi en mer effektiv eksamens- og prøvegjennomføring. Utviklingen av systemet har tatt lenger tid og får høyere kostnader enn planlagt, blant annet fordi omfanget av nødvendige endringer har vært større enn tidligere forutsatt.

Muntlig eksamen etter nye regler

Våren 2014 ble lokalt gitt muntlig eksamen gjennomført etter nye regler. De kom etter en høringsrunde som skapte svært stort engasjement, og Udir mottok mer enn 800 høringsuttalelser. Hensikten med de nye reglene var å legge til rette for en mer felles nasjonal praksis. Tilbakemeldingene på endringene er i all hovedsak gode, men det er fortsatt deler av regelverket som skaper debatt. Dette dreier seg først og fremst om særskilte problemstillinger i fremmedspråk og organisering og gjennomføring av den obligatoriske forberedelsedelen og presentasjonen.

Forsøk med Internett på eksamen

Mange skoler som bruker Internett og nettbaserte læringsressurser i opplæringen, har ønsket at elevene skulle ha tilgang til Internett som hjelpemiddel også på eksamen. Siden våren 2012 har vi gjennomført forsøk med tilgang til Internett på eksamen. Våren 2014 deltok 54 skoler i forsøket. Det er evaluert av Rambøll Management, og alle rapporter er publisert på udir.no. Evalueringen viser at elever og lærere som deltok i forsøket, i det store og hele er positive til eksamen med Internett, og at holdningene har blitt mer positive for hvert år. Særlig gjelder dette lærerne, mens sensorene er mer delte. Vi mener at evalueringen understøtter at Internett kan være et godt hjelpemiddel til eksamen. Forsøket fortsetter våren 2015.

Nasjonale prøver

I 2014 har Utdanningsdirektoratet gjort endringer i nasjonale prøver i regning og engelsk, slik at resultatene kan brukes til å måle utviklingen over tid. Det betyr at vi i 2015 for første gang har mulighet til å sammenligne resultater med året før. Vi arbeider også med å legge til rette for å måle trenden på nasjonale prøver i lesing. Dette forutsetter elektroniske leseprøver som tidligst kommer i 2016. Skoler og skoleeiere kan i dag kun sammenligne seg selv med andre det samme året. Det er et nyttig perspektiv å kunne sammenligne egne resultater over tid.

Nytt analyseverktøy

For å kunne sammenlikne resultater fra Nasjonale prøver over tid trenger vi en fast skala som presenterer resultatene. Elevenes resultater presenteres på en ny poengskala, der gjennomsnittet er 50.

Som en del av denne revisjonen har vi laget en ny analyserapport som skal gjøre det lettere å bruke prøvene som en del av underveisvurderingen og å følge opp prøveresultatene på den enkelte skolen og med den enkelte eleven. En analyse av bruken av Udirs ulike verktøy i prøveadministrasjonssystemet viser at det nye analyseverktøyet er mye brukt av skolene.

Høsten 2014 gjennomførte vi nasjonale prøver ut fra elevenes klassetrinn i stedet for hvilken ferdighet som prøves. Hensikten er at gjennomføringen skal berøre en mer begrenset del av skoleåret. Denne endringen har blitt godt mottatt på skolene.

Reviderte kartleggingsprøver

Våren 2014 fikk skolene reviderte kartleggingsprøver i lesing og regning på 1.-3. trinn. De har fått ny layout, noen nye oppgaveformater, og det meste av innholdet er endret. Veiledningsmateriellet er også forbedret.

Læringsstøttende prøver i skriving

Udir har offentliggjort de fire første læringsstøttende prøvene i skriving, to på femte og to på åttende trinn. Prøvene er frivillige og skal være til støtte i underveisvurderingen. Skolene rapporterer ikke til oss om og hvordan de bruker prøvene, men vi ønsker på sikt å evaluere omfanget av bruken av frivillige læringsstøttende og karakterstøttende prøver.

Statistikk

Arbeidet med å ferdigstille nytt statistikksystem har tatt mye oppmerksomhet.

Mot slutten av 2014 nærmet vi oss lansering av en pilotversjon, dvs. en testversjon av statistikksystemet som skal være tilgjengelig også for eksterne brukere.

Endelig versjon vil være klar i løpet av 2015. Samtidig har vi begynt å vurdere hvordan de forskjellige systemene hvor vi tilrettelegger data, statistikk og indikatorer for sektoren, bør innrettes i forhold til hverandre. Målet er at sektorene enkelt skal få tilgang til relevant informasjon.

Statistikkgrunnlaget for barnehagene

I tillegg til arbeidet med nytt statistikksystem har vi prioritert videreutvikling av datainnsamlingene fra barnehagene gjennom BASIL for å forbedre statistikkgrunnlaget for prosjektet Kvalitet i barnehagen. På barnehagefeltet har vi også endret innsamlingen av regnskapstall fra private barnehager for å legge til rette for bedre oppfølging av finansieringsordningen. Samlet mener vi dette gir både sentrale og lokale myndigheter bedre mulighet til å følge med på kvaliteten i barnehagene.

Barn og unge med særskilte behov

På statistikkområdet før øvrig har vi prioritert å forbedre datagrunnlag og statistikk om barn og unge med særskilte behov både i barnehage og skole, og om fag- og yrkesopplæringen. Sistnevnte som en del av prosjektet Kvalitet i fagopplæringen.

Faste undersøkelser

Reviderte brukerundersøkelser for skolene

Den reviderte Elevundersøkelsen ble tatt i bruk høsten 2013, og høsten 2014 tok vi i bruk de reviderte utgavene av Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Innholdet i de tre brukerundersøkelsene er nå i stor grad i samsvar med definisjonen av et godt læringsmiljø og de prioriterte satsingene i Meld. St. 22 Motivasjon Mestring Muligheter. Skolene kan nå skreddersy brukerundersøkelsen etter eget behov.

«Våren 2014 ble lokalt gitt muntlig eksamen gjennomført etter nye regler. De kom etter en høringsrunde som skapte svært stort engasjement, og vi mottok mer enn 800 høringsuttalelser.»

Resultater fra elevundersøkelsen 2014

Elevundersøkelsen 2014 var andre gang elevene svarte på seks spørsmål om ulike former for krenkelser. 15,1 prosent svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer. Det er en nedgang på seks prosentpoeng siden 2013.

Elevene svarer mer positivt på spørsmålene om arbeidsro sammenliknet med i 2013. 64 prosent er litt eller helt enig i at det er god arbeidsro i timene, en oppgang på 12 prosentpoeng siden 2013. 14 prosent er litt eller helt uenig i påstanden om at det er god arbeidsro i timene. I 2013 var denne andelen 25 prosent.

Nøkkeltall:

  • 3,9 prosent mobbes to til tre ganger i måneden eller mer
  • 15,1 prosent opplever en eller flere krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer.
  • 64 prosent er litt eller helt enig i at det er god arbeidsro i timene

Andelen elever som svarer at de blir mobbet

Analysene fra elevundersøkelsen 2013 viste at revisjonene som ble gjort, kan ha påvirket andelen elever som svarer at de blir mobbet, til tross for at selve spørsmålet ikke ble endret. Dette illustrerer at det er nødvendig å vurdere konsekvenser av alle endringer nøye. På den andre siden kan ikke hensynet til å beholde en mest mulig pålitelig trend innebære at endringer som ellers blir ansett som nødvendige, ikke blir gjennomført.

Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen

I høstsemesteret er det obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. trinn, 10. trinn og Vg1. Undersøkelsen inneholder da en rekke spørsmål som alle skolene må ha med. I tillegg kan skolene velge å legge til enkelte tilleggsspørsmål hvis det er relevant. I høstsemesteret kan skoleeiere og skoleledere også velge å ta i bruk Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. I disse to undersøkelsene er det nå lagt til rette for at skoleeiere og skoleledere kan velge fritt mellom alle læringsmiljøtemaene som finnes i undersøkelsene. I vårsemesteret er det mulig å velge fritt blant alle læringsmiljøtemaene i samtlige tre brukerundersøkelser.

Skoleeier får valgfrihet

Formålet med denne valgfriheten er å gi skoleeiere og skoleledere mulighet til å skreddersy brukerundersøkelsene til lokale behov. Ved å involvere elever, lærere og foreldre i valg av læringsmiljøtema som skal kartlegges, kan skoleeier og skoleleder nå i større grad enn tidligere inkludere og derved motivere sentrale aktører i skolens arbeid med kvalitetsutvikling.

Lærebedriftsundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen

Lærebedriftsundersøkelsen ble gjennomført for første gang høsten 2014. Faglige ledere i åtte fylkeskommuner svarer på denne undersøkelsen i år.

Lærlingundersøkelsen har fått en viktig rolle i kvalitetsarbeidet i fagopplæringen. Antallet fylker som bruker undersøkelsen, har vært stigende fra 2007/2008. Høsten 2014 gjennomførte 18 fylkeskommuner undersøkelsen. Økende svarprosent tyder på at flere fylkeskommuner har bedret rutinene for gjennomføring og oppfølging etter undersøkelsen.

Evaluering og forskning

Formidling av forskning

Forskningsresultater spres gjennom Utdanningsspeilet og udir.no og i nye satsinger som barnehagemagasinet Vetuva og artikkelserien Forskning viser. Vetuva ble lansert våren 2014 og blir videreført som en årlig utgivelse. Forskning viser ble lansert våren 2013 og formidler primært funn fra forskning og evalueringer med Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver. Hensikten med Vetuva og Forskning viser er å formidle forskning i en tilgjengelig og kortfattet form til ansatte i barnehager og skoler. Evalueringer og tilbakemeldinger viser at tiltakene blir godt mottatt i sektoren. En hovedutfordring fremover blir å sørge for større spredning og tilgjengelighet slik at resultatene fra forskningen når ut til flere. Utdanningsdirektoratet vil også arbeide for bedre utnyttelse av synergien mellom formidlingstiltakene og øvrige satsinger, for å styrke sin rolle som forskningsformidler.

Spørringene

Spørsmål til Skole-Norge har vist seg å fungere godt, og Udir bruker informasjonen for å tilrettelegge ulike typer virkemidler. I 2014 har vi blant annet fått tilbakemeldinger på hvilket syn skolene og skoleeierne har på Vurdering for læring, forsøk med praksisbrev og bruk av og kjennskap til de nasjonale sentrene. Vi samler opp spørsmål til to årlige undersøkelser med spørsmål fra åtte til ti ulike temaer hver gang.

Ny spørring til barnehagene

Nytt i 2014 er årlige spørringer til barnehagesektoren. Den første ble gjennomført høsten 2014 med følgende tema:

  1. Kompetanse for mangfold
  2. Kvalitetsverktøy i barnehagesektoren
  3. Evaluering av barnehageforskningsmagasinet Vetuva
  4. Tidsbruk og prioritering i barnehagen
  5. Overgang fra barnehage til skole
  6. Bruk av rammeplanen og støtteressurser til den
  7. Psykososialt miljø
  8. Barnehageansattes kompetanse
  9. Barnehagens fysiske miljø
  10. Barnehagespegelen (særtrykk av barnehage-kapitlet i Utdanningspeilet 2014)
  11. Kartlegging av opptakspraksis i private barnehager

Resultatene er klare i 2015.

Internasjonale studier og samarbeid

Internasjonale studier

Utdanningsdirektoratet har ansvar for å følge opp deltakelse i en rekke internasjonale, komparative studier av læringsutbytte og læringsmiljø i regi av OECD og IEA. Dette innebærer både å representere Norge i de internasjonale styringsgruppene og å følge opp nasjonal gjennomføring, rapportering og formidling av resultater i samarbeid med de norske forskningskoordinatorene.

Det omfattende internasjonale samarbeidet har stor betydning for å kunne utvikle norsk kompetanse på prioriterte områder i utdanningssektoren, og for å bidra til samarbeid, erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av ulike utdanningssystemer. Samtidig er det en viktig utfordring å relatere det internasjonale arbeidet til nasjonale utfordringer og satsinger.

I 2014 har hovedfokus vært på formidling av resultatene fra de to undersøkelsene TALIS og ICILS.

Talis 2013

TALIS ble gjennomført for annen gang våren 2013 og er en undersøkelse rettet mot et bredt utvalg av lærere og rektorer i deltakerlandene. TALIS kartlegger lærernes og rektorenes oppfatning av viktige forhold ved undervisning og læring, skoleledelse, profesjonsutvikling, arbeidsforhold og tilbakemeldingskultur i skolene.

Resultatene fra TALIS 2013 viste en positiv utvikling når det gjelder tilbakemeldinger og oppfølging av lærernes arbeid, og når det gjelder pedagogisk ledelse. Men fortsatt er det liten systematisk oppfølging av tilbakemeldingene. Norske lærere trives fortsatt godt i arbeidet og har gode relasjoner med elevene, men vi ser også at lærerne opplever det som utfordrende å motivere faglig svake elever og å holde ro og orden i klasserommet. Tross stor satsing på etter- og videreutdanning er norske lærere blant de deltakerne i undersøkelsen som bruker minst tid på kompetanseheving. Lærerne rapporterer spesielt om behov for kompetanseheving innen IKT-ferdigheter for undervisning, elevvurdering, fagkunnskap (kunnskap i og forståelse av mitt fagområde) og didaktikk (kunnskap om og forståelse av didaktikk innen mitt fagområde). De største hindringene mot å delta i kompetanseutvikling er at aktivitetene kolliderer med arbeidsplanen, og at de opplever vansker med å skaffe vikar.

Siden TALIS ble gjennomført første gang i 2008, har det vært en betydelig satsing på skoleledelse og klasseledelse gjennom innføring av rektorutdanningen, nasjonal satsing på læringsmiljøet, ungdomstrinnssatsingen og vurdering for læring. Resultatene fra TALIS 2013 tyder på at denne innsatsen har hatt betydning for lærernes undervisningsarbeid.

De to gjennomføringene av TALIS har gitt et verdifullt bilde av lærerne og deres arbeidssituasjon sett gjennom lærernes øyne, men som spørreundersøkelse gir den ikke et objektivt bilde av læringssituasjonen. En viktig utvidelse vil derfor være kvalitative observasjoner av klassesituasjonen som kan vurdere samspillet mellom lærere og elever, og vurdere effekten av ulike undervisningsmåter. Dette er planlagt gjennom en komparativ videostudie i regi av TALIS, som Norge vil vurdere å delta i.

Internasjonale undersøkelserNOK I HELE 1000

ICILS

Den andre hovedsatsingen i 2014 var lanseringen av resultatene fra IEA-studien ICILS, som er den første internasjonalt komparative studien av elevers digitale ferdigheter. Studien ble gjennomført i over 20 land i 2013, og resultatene ble lagt fram høsten 2014. Resultatene viser at norske elever på ungdomstrinnet har en relativt høy digital kompetanse sammenlignet med elever i de andre landene, men at omtrent en fjerdedel av elevene likevel har så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å mestre en hverdag som blir stadig mer digitalisert. Videre viser studien at norske ungdomstrinnslærere er positive til å bruke IKT i undervisningen, men at de mangler kompetanse på feltet, og de ser ut til i liten grad å utnytte det potensialet digitale læringsressurser gir for å styrke undervisningen. Dette samsvarer med resultatene fra TALIS, der IKT er et av de områdene hvor lærerne etterlyser mer kompetanseheving.

Northern Light on TIMSS and PIRLS

Med støtte fra Nordisk Ministerråd har det nordiske evalueringsnettverket gjennomført et samarbeidsprosjekt for å utvikle en nordisk artikkelsamling «Northern Light on TIMSS and PIRLS». Der har forskere fra alle de nordiske landene bidratt med utdypende analyser av resultatene fra TIMSS og PIRLS 2011. Utdanningsdirektoratet hadde redaktøransvaret for rapporten, og den ble lagt fram på en stor nordisk konferanse i Oslo i mai. Det er nå satt i gang arbeid med en ny Northern Light-rapport som blir ferdig i 2015, og som skal baseres på nordiske analyser av PISA 2012 og TALIS 2013. Arbeidet med Northern Light er et viktig bidrag for å få bedre utnyttelse av det store datamaterialet som knyttes til de internasjonale undersøkelsene. Dessuten for å få bedre innsikt i de særlige utfordringene de nordiske landene har.

Deltakelse i internasjonale studier har hatt stor betydning for utviklingen av norsk skole helt siden de første PISA-resultatene kom i 2000. Samtidig har kritikken mot studiene vært økende fordi mange mener at studiene får for stor betydning, og at de ikke fanger opp alle sider ved norsk skole.

«Deltakelse i internasjonale studier har hatt stor betydning for ­utviklingen av norsk skole helt siden de første PISA-resultatene kom i 2000. Samtidig har kritikken mot studiene vært økende ­fordi mange mener at studiene får for stor betydning, og at de ikke fanger opp alle sider ved norsk skole.»

Internasjonalt samarbeid

I tillegg til de internasjonale studiene deltar Utdanningsdirektoratet i en rekke nettverk og komiteer på ulike fagområder, f.eks. knyttet til læreplan, vurdering, tilsyn og evaluering i Norden, Europa og OECD-landene. Slik deltakelse har stor betydning for å få faglige impulser til det norske kvalitets- og utviklingsarbeidet, og bidrar til viktig nettverksbygging og kompetanseheving for deltakerne og for direktoratet som helhet.

I 2014 har det vært omfattende aktivitet på de fleste områdene, og vi kan trekke fram noen av de prosessene som har vært prioritert:

CIDREE

CIDREE består av et nettverk av medlemmer som representerer europeiske utdanningsinstitusjoner. Medlemmene samarbeider og deler erfaringer rundt utviklingen av læreplaner og relevant forskning.

I 2014 var Udir ansvarlig for utgivelse av CIDREEs årbok og generalforsamling. Tema for årboka er implementering – fra politisk beslutning til forandring. Gjennom arbeidet med årboka har Udir fått god innsikt i hvordan ulike land i nettverket arbeider med implementering, og dette vil ha betydning for videre utvikling og implementering av norske satsinger.

SICI

Utdanningsdirektoratets har siden 2008 vært medlem i SICI (Standing International Conference of Inspectorates). Målet med organisasjonen er å styrke opplæringssystemet gjennom å utvikle tilsynsprosessene, sørge for erfaringsutveksling mellom medlemslandene, støtte opp under profesjonalisering av tilsyn og gjennomføre felles tilsyn og vurderingsprosjekter. Deltakelse i SICI gir viktige impulser til utviklingen av det norske tilsynsarbeidet.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Getty Images

Design, redaksjonell rådgivning og utvikling
Dinamo

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Hauglid
Anne Kristine Larsen
Hallvard Thorsen
Line Mork
Marit Helen Bakken 
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen