Fram til 2030 vil Norge trenge om lag 65 000 nye lærere.

Vurdering av fremtidsutsikter/Del V

ERFARING=
UTVIKLING

En bedre barnehage og grunnopplæring

Norge vil trenge om lag 65 000 nye lærere fram til 2030. Mange skoler vil få problemer med rekrutteringen. Hvordan løser vi utfordringene?

Vår mulighet til å skape en bedre barnehage og en bedre opplæring påvirkes av en rekke forhold. Vi vil trekke fram noen utviklingstrekk som vil få betydning for vår evne til å løse samfunnsoppdraget i årene som kommer.

Sentralisering

I perioden 2012-2030 regner SSB med at befolkningen vil øke fra 5 til 6 millioner. Samtidig med denne historisk høye befolkningsveksten ser vi også at en stadig større andel bor og arbeider i byer. Sentraliseringen er ikke spesiell for Norge. OECD beregner at halvparten av verdens befolkning nå bor i byer, og at to tredjedeler vil gjøre det i 2050.

Befolkningsøkning og sentraliseringstendenser vil påvirke kommunenes mulighet og evne til å gi barn og unge en opplæring av høy kvalitet. Utdanningsdirektoratet virker gjennom skoleeiere, og vårt virkemiddelapparat må være forberedt på de utfordringene som kommunene nå står overfor. Vi vet ikke hvordan fremtidens kommuner vil se ut, men vi må sørge for at Utdanningsdirektoratet er tilpasset ulike kommuners behov og utfordringer.

De store byene og vekstsentrene må være tilstrekkelig rustet til å ta imot den økende elevmassen. Dette krever blant annet tilgang på nye skolebygg og tilstrekkelig med lærerkrefter. Utkantkommunene må på sin side være i stand til å opprettholde tilbudet til små elevgrupper.

Lærermangel

Norge vil trenge om lag 65 000 nye lærere fram til 2030, og allerede i 2016 vil lærermangelen bli tydelig. Ifølge SSB er læreryrket, sammen med sykepleieryrket, et av de yrkene som vil få stor underdekning i 20302.

Til tross for rekrutteringskampanjen GNIST og god profilering av læreryrket de siste årene, klarer ikke utdanningene å rekruttere nok unge. Økningen i antall søkere i perioden 2010 til 2013 er på ni prosent. Den ligger dermed under den gjennomsnittlige økningen i antall studenter som søker høyere utdanning, som er på 13 prosent.

Gode lærere er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læring. Vi må fortsette jobben med å gjøre yrket mer attraktivt, men samtidig ta hensyn til at mange skoler vil få problemer med å rekruttere lærere i årene som kommer.

Lærermangelen vil få stor betydning for hvordan vi innretter våre virkemidler, og vi må vurdere grundig hvordan vi disponerer de lærerne vi har. Et eksempel er kompetanseheving for lærere. Dette må fortsatt være et viktig satsingsområde, men tilbudene må trolig i større grad gis innenfor skolens rammer. Det vil bli vanskeligere å finne vikarer for lærere som drar på etter- og videreutdanning.

2Lærerutdanninger i endring, Indre utvikling – ytre kontekstuelle og strukturelle hinder, Rapport fra Følgegruppen til Kunnskapsdepartementet, Rapport nr. 4, 2014

Framtidens arbeidsliv

I hvor stor grad dekker norsk skole det kompetansebehovet som framtidens arbeidsliv vil kreve? Dette er problemstillingen som Ludvigsen-utvalget vil komme med en vurdering av i løpet av juni 2015.

Vi forventer at utvalget skal gi oss viktige innspill på hvordan vi bør innrette fagene og tilbudsstrukturen, slik at vi er bedre forberedt på å møte framtidige utfordringer. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring har vært relativt uforandret de siste 20 årene. I forlengelse av utvalgets arbeid bør derfor direktoratet vurdere om det er behov for å endre på de fagene som tilbys.

«Ny kunnskap om barns utvikling viser at de første årene er ­avgjørende for det videre læringsløpet. Vi må i større grad sette inn ressurser i denne tidlige fasen.»

Ny kunnskap om barns utvikling

Ny kunnskap om barns utvikling viser at de første årene er avgjørende for det videre læringsløpet. Vi må i større grad velge å bruke ressurser på denne livsfasen. Da Utdanningsdirektoratet overtok ansvaret for barnehagene, fikk vi også en unik mulighet til å se hele opplæringsløpet i sammenheng og til å få en bedre kobling mellom skole og barnehage.

Vi må fortsette å utvikle virkemidler som bruker mulighetene for læring i barnehagen, uten at de går på bekostning av lek og omsorg. Det er også viktig å bidra til bedre pedagogdekning og kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagene.

Hvor stor endringsevne har Utdanningsdirektoratet?

Vi har gjennom 10 år vist at organisasjonen er i stand til å endre seg i takt med ny kunnskap eller endrede rammer og forventninger. Reformen Kunnskapsløftet ble endret etter hvert som vi fikk forskningsbaserte tilbakemeldinger fra skoler og kommuner. Vi har i betydelig grad styrket den støttende delen av virkemiddelapparatet vårt. Kompetanseutvikling og verktøy utgjør en langt større del av arbeidet vårt nå enn vi hadde forventet ved innføringen av reformen.

Vi er forberedt på at rammevilkårene for utdanningssektoren vil endre seg i tiden som kommer. Bosettingsmønstre, kommunestrukturer og tilgang til arbeidskraft vil påvirke våre mål og måten vi jobber på. Utdanningsdirektoratet må være i stand til å håndtere en større grad av ulikhet i utdanningssektoren. Dette krever at vi differensierer virkemidlene slik at de treffer kommuner og skoler som har ulike forutsetninger til å gi en god opplæring.

Utgiver
Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig redaktør
Helge Lund

Foto
Getty Images

Design, redaksjonell rådgivning og utvikling
Dinamo

Redaksjonen
Doris Amland (redaktør)
Angela Kreher
Anne Hauglid
Anne Kristine Larsen
Hallvard Thorsen
Line Mork
Marit Helen Bakken 
Marit Solvoll
Morten Haug Frøyen